I nattens mulm og mørke...

Er du nattmenneske - såkalt B-menneske som først kommer skikkelig i gang når kvelden faller på? Det er IKKE jeg. Jeg er av naturen et A-menneske. Sovner på sofaen kl 21, om ikke noe holder meg i gang. Våkner derfor gjerne tidlig.

Vanligvis. Akkurat nå i den mørkeste tiden på året er jeg hverken-eller-menneske. Vil helst holde meg under dyna til 8 - 9, men sovner likevel ofte før kl 22. Gjerne på sofaen. Gøyalt, ikke sant?

Nok om det.

I dag skal det handle om nattmennesker. De som trives best i nattens mulm og mørke. Eller i det minste i de stille timene da de fleste av sover. Riktig så mange går på jobb og starter sin arbeidsdag, mens jeg er godt på vei inn i drømmeeventyret.

TV2 Zebra har premiere i kveld, onsdag 27. november, på dokumentarserien "NATTARBEIDERNE". Gjennom 10 halvtimes episoder blir vi kjent med folk som nettopp jobber mens vi andre sover. Her treffer vi min navnesøster Linda, som er stripper, Jeanette og Kenneth som vedlikeholder jernbanenettet, den 88 år gamle "still going strong" trubaduren Arnie (Norse), "Janek" på VG desken og flere andre.

Serien er produsert av Rakett TV (tidligere Limelight, om du er litt kjent i produksjonsmiljøet). Tidligere i høst ble jeg en del av redaksjonen for å skrive manus til serien og helt på tampen hadde jeg bittebittelitt regi på noen få opptak.

De to første episodene sendes rett etter hverandre i kveld. Benk deg gjerne foran tv'en om du har tid og lyst kl 22:35 i kveld! Det skal jeg gjøre. Om jeg ikke sovner fra det, da..... ;)

Vaktsjefen Thomas jobber på Oslo S. Møt han i "Nattarbeiderne" i kveld.

17,305 dager

Kvalmende lykkelig optimist. Er du en av dem som er LUT LEI av alle disse mennesker som sprer sin livsfjern og naive, klissen, overfladiske liksom-lykke på sosiale medier? Vel, da har du dessverre havnet med begge beina MIDT opp i elendigheten siden du nå leser dette. Derfor bør du klikke deg fort videre før kvalmebølgen stiger for høyt. For her er det bare "fred på jord" og annet kliss å hente i dag. Og stort sett de fleste dagene...

Jeg har lest ulike undersøkelser og kommentarer om falske lykke-fasader som folk visstnok pryder Facebook, Twitter og Instagram med. Underforstått: dette er en måte å forsøke å virke vellykket på. Det skal visstnok også være en veldig egoistisk væremåte, fordi det kan bli en tilleggsbyrde for alle andre som sliter og som ikke er like "vellykket lykkelig".

I dag har jeg hatt gleden av å leve 17,305 dager. (Så kan den som vil regne seg frem til hvor ung jeg er!). 17,305 vidunderlige mirakuløse dager. Jovisst har en del av dem vært triste. Tunge og dystre. Depresjon har jeg hatt min del av. Et knippe utvalg av ymse sorg-typer også. Håpløsheten har preget mitt liv i perioder.

Og så da?

For det første: om jeg skulle spre dette mørke, vil det gjøre det lettere for den som er der? Vil det lette deres smerte? Er det noe trøst i et skjebnesfelleskap hvor man sammenligner eller konkurrerer om nivå av dysterhet?

For det andre: av mine 17,305 dager har glede, latter, varme, lys, kjærlighet, vennskap, gavmildhet vært i overvekt. På et tidspunkt oppdaget jeg at jeg i stor grad kunne bestemme hvordan livet mitt skulle være. Kanskje jeg ikke kunne bestemme alt som skjedde til meg og rundt meg, men JEG bestemmer hva jeg tillater det skal gjøre med meg (og nå tror jeg at vi i langt større grad trekker til oss alt, men det kan være til en annen gang). Det var ufattelig befriende da jeg skjønte rekkevidden av det. Jeg kan ENTEN føle meg bra, eller føle meg dårlig. Uansett hva som skjer. Jeg kan være lei meg eller jeg kan være glad. Sint eller fornøyd. Ulykkelig eller lykkelig.


Satt opp mot hverandre foretrekker jeg det som føles godt over det som ikke føles godt. Hver eneste gang.

Betyr det at jeg fortrenger alt det som er mindre godt? Overhodet ikke. Jeg erkjenner det. Kjenner litt på det, men det går ikke lenge før jeg føler at det ikke er så kjekt å føle seg noe mindre enn bra. Tilfreds. Glad. Lykkelig.

Jeg har tro på "å leve lykkelig alle sine dager". Kall meg gjerne "gal", men det er det jeg har valgt for meg selv. Det er det jeg lever nå. Og det er det jeg akter å leve resten av min dager, enten de teller 1 eller 17,305.

I dag er jeg GRØNN

Hvorfor er ROSABLOGGERNE rosa? Å la seg fange av en farge er en begrensning jeg ikke skjønner noen vil utsette seg for. Ikke så lenge hele REGNBUEN finnes! Mange har påtatt seg å være ROSABLOGGER. Herved påtar jeg meg å være REGNBUEBLOGGER. Så hvis du er som meg, at en dag er du grønn, en annen orange, nå og da blå.... og enkelte dager en SYMFONI av farger, er det koselig om du slår følge med meg her på denne uhøytidelig nye bloggen min.

Den første og eneste jeg har på norsk.

 Hva kan du i så fall forvente deg her, om du skal tilbringe noen dyrbare minutter i ditt liv som du aldri får igjen? Tja... ikke godt å si. Alt og ingen ting, antar jeg. Betraktninger om livet, møter jeg har på min ferd, en fakkel i ny og ne om det som "raser" rundt oss på andre blogger eller andre steder på nettet. Det kan være så mangt. Veien blir vel kort og godt til mens man går.

En ting jeg vet: jeg hører MER enn gjerne fra DEG! OM deg. Om det du tenker. Føler. Tror. Lurer på. For det er ikke noe gøy å prate til seg selv. :)

 Så: i dag er jeg altså GRØNN. Det er kort og godt fordi jeg tidligere i dag laget meg noe som er blitt en av mine favoritter: en GRØNN smoothie. Høres kanskje litt rart ut (og for noen muligens litt ekkelt ut, men tro meg, det er alt annet enn ekkelt).

I denne har jeg:

125 g spinat
1 stor boks usøtet ananas, inklusiv saften (litt lat variant. Best er selvsagt moden, fersk ananas. Da må det litt vann opp i.)
2 skikkelig modne bananer

 Alt i hurtigblenderen. Blend godt. Da "forsvinner" spinaten. Tjukk og søt, nesten som en milkshake. Bare et hav i mellom hva næringsinnhold og sunnhetsgrad angår.

Dette er en fargerik, gøy drikk som de fleste liker svært godt. Spesielt hvis du ikke røper før etterpå (eller når det gjelder barn, ikke i det hele tatt) at det faktisk er spinat i.

Vi kan aldri få nok GRØNNE grønnsaker i oss. Og dette er en måte søtmonsene blant oss kan kose seg med noe godt, samtidig som det er super sunt. Kan ikke anbefales sterk nok!

 Dette rakk til 2 x 0,5 glass og nok igjen i kjøleskapet til et vanlig melkeglass. Det har jeg tenkt å kose meg med senere i kveld. Om ikke en av guttene mine forsyner seg med det før. Og gjør de det, unner jeg dem hver eneste, sunne dråpe!